VARNES FORT – Lista

Ikke bare voksne med interesse for krigshistorie vil trives på kystbatteriet, som var del av Atlanterhavsvollen, som strakk seg fra Frankrike til nord på kontinentet. Varnes Fort er et godt valg hvis man vil aktivere barn som da kan gå på oppdagelsestur ved fortet.

Det er en rekke ruiner og kulturminner som kan oppdages og oppleves langs fjellsiden (trø forsiktig). Det er i tillegg en kanon i kasematt, samt en stor, mørk tunnel. Varnes ligger i Farsund kommune med utsikt mot Fedafjorden og Flekkefjords ytre øyer, Hidra og Andabeløy. I området her er det i tillegg noen flotte turstier med utsikt over sjøen. Like i nærheten av fortet ligger Varnes Fyr.

Tekst fra skilt som står ved Varnes:
Dette batteri (HKB 22/978 Varnes) var underlagt Artillerigruppe Vanse sammen med Hidra, Marka, Loshavn og Hausvik. 

Utstikt mot Varnes Fyr

Flott utsikt med Varnes Fyr i forgrunnen.

Batteriet hadde fire 10,5 cm kanoner, med 16.000 meter skuddvidde og en skuddhastighet på 5 skudd i minuttet. To av kanonene stod i kasematt (ordforklaring), som var et stort tunellanlegg ved batteriet, forbundet blant annet med kommandotårnet over denne kanonstillingen. I tillegg kom vanlige nærforsvarsvåpen.

Batteriet var et lite ledd i den enorme Vestvollen som tyskerne bygde fra 1940, langs hele Atlanterhavskysten, fra Nordishavet til Pyreneene, og som de holdt besatt for å sikre mot alliert invasjon. Bare langs den norske vestkysten hadde de bygd ca 300 batterier.

Anleggsarbeidet ble ofte utført av krigsfanger. Her på Varnes deltok 150 russiske fanger, foruten fanger fra Nederland og en god del norske frivillige. Arbeidet varte helt frem til fredsdagen i 1945. Anlegget ble aldri brukt i krigshandlinger. De ca 100 soldatene som var forlagt til Vigan fikk bare drive øvelsesskyting.

Om kystfort
I 1938 ga Hitler ordre om utbygging av Vestvollen – en forsvarslinje langs Tysklands vestgrense. Arbeidet med å befeste Danmark og Norge ble igangsatt like etter angrepet i april 1940. Okkupasjonsmakten tok i bruk eksisterende norske kystfort, endret dem en del og startet utbygging dels i henhold til norske planer fra mellomkrigstiden. 

Etter omfattende befaringer våren og sommeren 1940 utarbeidet man egne planer for befestning av strategisk viktige steder. I 1942, etter det forlengede felttoget mot Sovjetunionen og USAs inntreden i verdenskrigen, innså Hitler at en krig ville bli langvarig og startet utbyggingen av Atlanterhavsvollen – en befestningslinje langs den 1500 km lange fronten fra Spanias grense mot Frankrike til Norges grense mot Sovjetunionen. Utbyggingen av forsvarsverker skulle spare personell på vestfronten inntil slaget på østfronten var over. Betong skulle altså erstatte store troppestyrker. Forsvarslinjens psykologiske betydning ble også vektlagt. De monumentale betongkonstruksjonene ga inntrykk av uovervinnelighet, og skulle både skremme motstanderne og virke oppbyggende på egne borgere.

Fortene i Atlanterhavsvollen var et mye brukt motiv i nazistenes propaganda. Den enorme innsatsen som ble lagt ned i byggevirksomhet i Norge for batterier som ikke kom i kamp, er en kilde til undring og ettertanke hos besøkende. Hva var formålet? Hvordan var det mulig å gjennomføre slike absurde prosjekt? Spørsmålene leder oss nærmere en forståelse av krigens grusomheter og hvor galt det kan gå med en despot ved makten. Samtidig viser konstruksjonenes dimensjoner et sentralt poeng: For Hitler var kystfortenes betydning som avskrekkende virkemiddel og propaganda av like stor betydning som den rent operative.

Selv om mange nordmenn i begynnelsen av krigen fant en vei ut av fattigdom og arbeidsledighet gjennom arbeid på tyske anlegg, ble antall frivillige raskt så lavt at okkupasjonsmakten gikk til utskrivning av tvangsarbeid. Først lokket imidlertid tyskerne med penger. Daglønnen kunne være så høy som 30 kroner. En kommunearbeider tjente 50 kroner i uken, mens en månedslønn for en gårdsarbeider kunne være 150–200 kroner. Med sultne barn hjemme var det for mange ikke noe annet valg enn å begynne på tyske anlegg. Da lønn ikke lenger var noe virkemiddel kom tvangen. Lov om alminnelig nasjonal arbeidsinnsats kom 23. februar 1943 og førte til tvangsutskriving av norsk arbeidskraft.

Kilde: Forsvarsbygg.no (10.10.2017)

Som på de andre kystfortene finner man også her ruiner etter kommandosentral, sjefsbolig, offisers- og mannskapsforlegning, messe, lasarett, ammunisjonslagre, underjordiske ganger, kanonstillinger og luftskyts.

Privat blogg med fine bilder 

Like i nærheten av Varnes Fort ligger Varnes Fyr (turbeskrivelse)

Sidekart