Laksefiske har en lang historie, og under kan du lese historien om laksefiske i Kvina. Teksten er hentet fra nettsiden til Kvina Elveierlag
Kvina har tradisjonelt vært en av de beste lakseelvene på Sørlandet. Laksefisket her hadde stor verdi, og på flere garder var laksen like viktig som jorda. Dette medførte at det ofte kunne bli strid om disse rettighetene. Den første striden en kjenner til stammer fra 1439 og var en tvist mellom Rafoss og Egenes om hvor langt fiskeretten gikk. Oppfinnsomheten var ofte stor når det gjaldt å fange laks på den mest effektive måten. Stig Bagge eide Rafoss rundt 1540, og der fanget han laksen ved å plassere en stor pram under fossen. Når laksen prøvde å komme opp fossen, ramlet den ned og rett i prammen. Dette fisket fikk en tragisk slutt da en dag prammen veltet og alle som var i prammen druknet. Adelsmannen Erik Rosenkrantz eide fisket ved Åmot på midten av 1550- tallet. Lars Hansen leide dette fisket rundt 1590 men stengte løpet mellom Åmot og Gullestad (“Reppeløbet”) for å hindre at laksen gikk lenger opp i elva. Bøndene overfor fant seg ikke i dette og saken kom opp for retten. Etter mye om og men ble det avsagt en dom på at elveløpet ikke måtte stenges. Bøndene hadde dermed seiret over adelen.
Engelskmennene leide laksefisket i Kvina fra ca. 1870. Den mest kjente laksefiskeren i Kvina var Mr. Oliver Heywood Jones fra Liverpool. Familien hadde egen bank og er i dag en del av en av de største bankene i England (Barclay’s Bank Ltd.). Oliver Heywood Jones og broren var mer interessert i å fiske laks enn i forretningslivet. Han leide først laksefiske i Lygna, men kom etterhvert til Kvina fordi han ble fortalt at dette var en bedre elv. I 1886 fikk han leid hele den lakseførende delen av Kvina. Dette fortsatte i 25 år. I 1913, når leiekontrakten gikk ut, ble det ikke skrevet ny kontrakt. Dette skyldtes to forhold. For det første lyktes ikke bøndene med å bli enige om en ny avtale, og for det andre var fisket blitt vesentlig dårligere. I 1890 fikk fiskeriene i Kvina hele kr. 18.000. Justert etter konsumprisindeksen ville dette beløpet i dag vært ca. 1 million kr. På denne tiden var Kvina den elva med høyest fiskeavgift etter Namsen, men Namsen hadde også 6 ganger så lang elvestrekning som Kvina. Mr. Jones kjøpte seg et hus på Liknes som av lokalbefolkningen ble kalt «Engelskhuset». Han hadde ofte med seg venner som oftest var offiserer fra Boerkrigen. Engelskmennene hadde hver sin tjener, sin egen pram og sin egen roer. Mr. Jones var gavmild og hjalp flere personer i bygda økonomisk. Han var også kjent for sin storslåtte St. Hans feiring. Opptil 1500 mennesker kunne komme til bygda en St. Hans natt for å bivåne feiringen og hans storstilte fyrverkeri.
Fisket i Kvina starter 1. juni og varer t.o.m 31. august. Det er fangstbegrensninger. Ved dårlig oppgang av laks vil det kunne bli innført begrensninger i siste del av sesongen, og sesongkortene selges med dette som forbehold.
Lygna er hovedsakelig en sjøørretelv. Elva har en lakseførende strekning på ca. 20 km og strekker seg fra Kvåsfossen i nord til Lyngdalsfjorden i sør. Det er mulig for rullestolbrukere å fiske i Kvellandshølen.
Historisk sett så begynte laksefiske i Lygna fra omkring 1860-70 årene. Det var engelske laksefiskere som interessere seg for elvene på Sørlandet, deriblant Lygna, og de betalte godt for fisket. Olaus Paulsen (1825-1891) i Faråna gikk i brodden for den nye næringa, han kunne engelsk og ble tolk for engelskmennene. Han leide selv fiskeretter og ble med engelskmennene som roer. Sønnen, som også hette Olaus, overtok etter faren, og bodde først i Faråna, hvor laksefiskerne ble tatt vel imot. Ved giftermål overtok han gårdsbruk i Grøndokka. Huset som var bygd i 1893, ble utvidet og ombygd til Paulsens Hotell, og dette ble fast tilholdssted for engelske laksefiskere i mange år fram til mellomkrigstida. Hotellet var i drift til begynnelsen av 1970-årene, men ble gjenåpnet igjen i gammel historisk stil i 2011.
Ikke bare fisk
Lygna var nok mest kjent for laksefiske og mindre kjent for et annet fiske, og det var perlefiske. Fra gammelt av var perlefiske et kroneie, en kongelig rettighet, og perlefisket i Lyngdal står omtalt i 1637 i et brev fra kong Christian IV til lensherre Palle Rosenkrans på Agdesiden, der kongen klager over at bøndene selger perler til fremmede; de skulle alle selges til kongen. I 1725 nevnes Lille elv i Lyngdal i en forordning om perlefiske. Perlefiskere var fritatt for verneplikt, og denne forordningen må ha vært lite populær hos militære myndigheter i Lyngdal. På 17-1800-tallet var Lyngdal et militært senter, og offiserene strevde med å skaffe soldater nok til kompaniene. Derfor endte det med at perlefisket ble bortforpaktet, slik at lyngdalske perlefiskere fikk verneplikt på lik linje med andre yrkesgrupper. Det ble drevet rovfiske i stor skala, noe som førte til at bestanden av perlemuslinger ble kraftig redusert. I 1845 vedtok Stortinget at perlefisket skulle tilhøre grunneieren. Så sent som i 1885 i en utskiftningskontrakt i Akersmyr nevnes perlefiskeri i Litlåna.
Kilde: www.fiskeguiden.no
I Sireåna kan du fiske laks, sjøaure og aure. Vassdraget er regulert, og fisket er best når kraftverket slipper ut vann gjennom turbinene. Lakseførende strekning ca 20 km. For mer om fiske i Sireåna.
Det satt ny aldersgrense for fiskeravgiften i lakseloven. Denne skal nå betales etter fylte 18 år. Det er utarbeidet et eget ungdomskort for fiskere mellom 16 og 18 år som gjelder hele elva. Barn under 16 år fisker som før gratis på visse betingelser.