TINGVATN- Norges best bevarte tingsted

Historieinteresserte bør besøke Tingvatn i Hægebostad som regnes som Norges best bevarte tingsted. Her er ingen tursti, men i stedet er kulturminnene naturlig samlet på tunet like ved besøkssenteret ved riksvei 43. Her finnes tre runde sagnomsuste steinsettinger, et titals gravhauger, kultsted og flere bautasteiner. Historien her kan strekke seg tilbake et par tusen år! I en helg i mai måned arrangeres det et forseggjort Vikingting med demonstrasjoner, og deltakere og foredragsholdere fra hele Norge. Tingvatn er tilrettelagt for barnevogn og rullestol, både inne og ute i tunet. Det er informasjonstavler ved kulturminnene.

Grav- og tingsted I folketradisjonen er Tingvatn akkurat det som navnet sier at det er: et tingsted fra riktig gamle dager, fra den gang bøndene selv dømte på tinget. Mange steder, både i Norge og Sverige, kalles runde steinsettinger for «dommerringer», og det er sterk og levende tradisjon for at slike monument har vært benyttet i rettslige sammenhenger.

Mulighet for bruk av digital guide via mobil ved Tingvatn. Foto: Tingvatn Forminnepark

På Tingvatn får tradisjonen støtte av de skriftlige kildene. I middelalderen var nemlig Tingvatn midtpunktet i Vats «tinghå». Vats eller Vatne var det gamle navnet på Tingvatn, og garden her var gjennom flere hundre år det rettslige sentrum i et innlandsdistrikt som foruten Hægebostad og Eiken, omfattet Bjelland og Grindheim. På vestsida av riksveien ligger selve gården Tingvatn, der tingstedet lå i middelalderen. Selve Tinghaugen er delvis ødelagt, men er synlig som et platå ned mot Lygnevannet. Mellom gravfeltet, som kalles «den gamle tingplassen», og gården Tingvatn ligger Galgebakken, som skal ha vært avrettingssted i gammel tid.

Historien om ungjenta Skjelva

Steinringen (Skjelvarspranget) i nordenden av feltet består av 7 reiste stein og har en diameter på 15 meter. Innenfor steinsettingen ligger en lav gravhaug. I 1890-årene ble det funnet ei branngrav i haugen.

 

 

Anlegget går under flere navn: Sjusteinsringen, Skjelverspranget og Holmgangsringen. Fortellinga om den dødsdømte ungjenta Skjelva er knyttet til ringen. Hun skulle få slippe fra det med livet om hun klarte å hoppe fra stein til stein ringen rundt. Det heter seg at Skjelva klarte alle hoppene helt fram til det siste og avgjørende. Da falt hun mot den sjuende steinen og dødde. Avstanden mellom hver stein er 6 meter.

Ifølge boken «Farne Tider» (1923) var ungjenta Skjelva skyld i å ha tent på en av gårdene, og for å ha født et barn i hemmelighet som hun så drepte. Først våget ingen å vitne mot henne. Dette endret seg da en kone i huset som ble påtent drømte at hun så et barnelik i en ur ovenfor gården. Folk lette og fant liket. Nå ble Skjelva ført til Tingvatn. Nå var det opp til Gud å avgjøre hennes skjebne.

Like sør for Skjelvarspranget finnes en stor, rund steinlegging. Den bærer navnet Offerringen. Videre mot sør ligger Nisteinsringen, og kalles Dommerringen. Etter det folk vet å fortelle, tok dommerne sete på hver sin stein når de skulle dømme i rettssaker på tinget. Mellom Dommerringen og Skjelvarspranget står to parallelle rekker med reiste stein. Til sammen er det 11 stein her i dag, men det skal ha vært flere tidligere. Slike «gater» kjenner man ikke fra andre steder i Norge. Det er mulig at dette monumentet har hatt en litt annen form tidligere, og at stein har vært flyttet på i samarbeid med en utvidelse av den gamle daleveien som går like ved.

Teksten over er hentet fra nettsiden www.tingvatn.no/fornminne (22.12.2017).