SNARTEMOSVERDET
Hva hadde Hægebostad som de øverste lederne av Nazi-Tyskland ville ha? Takket være snartenkte norske arkeologer ble kulturskatten – et gammelt krigersverd med inngravert hakekors fra 500-tallet reddet fra å bli det ultimate nazistsymbolet fra Norge. Dette sverdet fra folkevandringstiden, som har fått navnet Snartemosverdet, vitner om at en mektig mann med kontakt med omverdenen har hatt sitt sete i Sørlandskommunen.
Snartemosverdet ble funnet ved en tilfeldighet på gården Snartemo i 1933. Under steinhelleren ble det i tillegg til det 90 cm lange sverdet funnet et komplett våpensett, gullring, bronsegjenstander, sjeldne mønstrede tekstiler med hakekors, og bjørneklør. Det vevde bandolæret var prydet med hakekors og dette vekket internasjonal oppsikt i sin samtid. Gravskikken har klare referanser til samtidige fyrstegraver på kontinentet. Funnet er omtalt som «det vakreste folkevandringstids gravfunn der til denne dag er gravet frem av norsk jord». I dag er en kopi av sverdet synlig ved Tingvatn Fornminnepark og hos fylkeskommunen i Kristiansand.
Andre verdenskrig
Interessen blant tyskerne var stor for nordisk arkeologi i forkant til andre verdenskrig. Skatter fra omkring vikingtiden sto høyt i rang da de symboliserte suksessrike krigere. I 1935 var en norsk arkeolog i Tyskland for å holde foredrag om Snartemosverdet. Også SS-Sjef Heinrich Himmler sin øverste mann på arkeologi og kulturskatter hadde fått øynene opp for sverdet når han besøkte Oslo i 1936. I 1939 forutså en norsk professor og noen arkeologer at krigen kunne bli en realitet, og valgte å flytte sverdet til et bankhvelv under det ordinære bankhvelvet til Sparebanken i Fagernes! Professoren ble under krigen satt i arrest og universitetets rektor ble sendt til konsentrasjonsleir i Tyskland. Allerede 24. april 1940 ble det sendt et brev til SS-Kommandant Heinrich Himmler om vern av kulturgjenstander i norske museer.
Oldsakssamlingen og Vikingskipsmuseet ble framhevet. I 1941 kom det krav om utlevering av gjenstander, og det er antatt at Snartemosverdet var èn av disse. Utleveringen av tre gjenstander ble trenert, og deretter frafalt. I ettertid har det visst seg at Snartemosverdet trolig var tiltenkt som gave fra Rikskommissær for Norge, Josef Terboven, (som for øvrig besøkte Knaben i 1943) til Heinrich Himmler. SS-sjefen, som var en av Hitler’s nærmeste, var ventet til Oslo.
Da Nazistene ikke fikk tak i originalen ble det laget to kopier basert på fotografier, tegninger og beskrivelser. En av kopiene ble overrakt til landssvikeren Vidkun Quisling i en seremoni i 1943. Overrekkelsen av denne kopien gav trolig blandede følelser da den ikke var original.
I dag er det originale Snartemosverdet gjemt på museum i Oslo. I Bautaparken ved Snartemo, like ved togstasjonen, finnes derimot en kopi av sverdet som er ti ganger større enn originalen. Turen langs elva Lygna er egnet for rullestolbrukere (elektrisk rullestol) og går fra Snartemo til Birkeland, dvs. ved kommunehuset i Hægebostad. Turen er 6 km lang.
Link til turen «Elvestien mellom Birkeland og Snartemo» der kopi av Snartemosverdet kan sees.
Kilder:
Visit Sørlandet (engelsk)