Under andre verdenskrig var Knaben enestående som molybdengruve i Europa. Molybdenet var viktig for våpenindustrien for å herde stål. Kanskje ikke så rart at Churchill hadde avmerket Knaben som eneste sted i Sør-Norge på sitt kart i bunkersen i London (Churchill War Rooms). Eller at Hitler sendte soldater til Knaben allerede 17. mai, 1940. Rikskommisær Josef Terboven besøkte Knaben i 1943.
Før 2. verdenskrig var det lukrativt å jobbe i gruva. På 1930-tallet jobbet det over 400 personer i gruvene og antall bosatte var over 700 personer.
Det er et godt løypenett på Knaben, der flere løyper er merket etter nasjonal standard, og det er satt opp infotavler ved kulturminnene. Krigsinteresserte anbefales å gå løypa fra Reinshommen opp til Lille Knaben via Ørnehommen, og videre til Knaben I. Her er mye kulturminner og informasjon om disse kan sees på infotavler ved Lille Knaben og Knaben 1. Utsikten fra Ørnehommen er spektakulær.
Den første molybdengruva i Knabeheia ble åpnet i 1885. Det har vært ordinær gruvedrift, med enkelte stopp fra 1885 til Knaben II ble stengt våren 1973. Knaben II var da Vest-Europas største molybdensulfidgruve. Knaben ble fraflyttet og har i ettertid utviklet seg fra å være et industrisamfunn til å bli et feriested med 400 hytter, en landhandel, et skitrekk og en leirskole.
Som eneste gruveby i Norge har Knaben et intakt heishus, heistårn og vaskeri. Under fjellet skjuler det seg 21 etasjer.
Legg merke til Knabetjødn og hvordan halve vannet har blitt fylt igjen med sand. Sanddeponiet er i dag trygt. Flere steder i fjellheimen finnes det gruver som kan besøkes på egen risiko. Den mest kjente er Knaben I, fire kilometer fra museet. Andre kjente gruver er Kvina Gruve, Roma Gruve og Bragold. Bragold er kun 1,5 km fra heishuset.
Knaben Gruvemuseum holder til i gruveselskapets gamle administrasjonsbygg.
Kilde: Knaben Gruvemuseum & Besøksgruve brosjyre. Utgitt 2015.
I 1913 startet en ny oppgangstid. Det ulmet i Europa, og man viste at molybden ville bli nyttig i en eventuell krig. Det ble gjort flere undersøkelser i Knabeheia, og landet ellers. Etter hvert som krigen startet og skred fram, økte interessen for gruvedrift. Jakten etter molybden tok helt av, og det ble rene Klondykestemningen i Knabeheia. Bakgrunnen var enkelt forklart slik. Engelskmennene gjorde avtaler om å kjøpe alle de større partier molybden som ble produsert. Tyskerne mislikte dette sterkt, og de overbydde fienden. På begynnelsen av året 1913 var prisene nede i 1.03 kr/kg. I løpet av 2-3 år steg de til ca 28 kr/kg. Ja, enkelte fikk faktisk solgt varen for 35 eller 40 kr/kg. Investeringslysten var stor. I Knabeheia ble det etter hvert etablert i alt 10 forskjellige gruveselskap. I tillegg ble det drevet i et utall større og mindre private skjerp. Da krigen var over, forsvant imidlertid markedet fullstendig. Lagrene på verdensbasis var overfylt, og ingen ville kjøpe molybden. De medførte depresjoner, og masse konkurser. I begynnelsen av året var det i alt 21 molybdengruver i Norge. Da året var slutt hadde alle gått konkurs. Unntaket var «A/S Knaben Molybdængruber», gjerne kalt Knaben II.
I begynnelsen av andre verdenskrig var molybdenet viktigere enn tungtvannet for Hitler. 17.mai 1940 kom de første tyske militære til Knaben. Molybdenet var viktig for våpenproduksjonen. 3. mars 1943 ble Knaben gruver bombet av allierte fly. 16 nordmenn mistet livet. Produksjonen var i gang kort tid etter. Allerede i november samme år ble himmelen svart av 131 B16 bombefly. Like mange fløy til Vemork ved Rjukan. Ingen nordmenn omkom på Knaben denne dagen.
Det var tusen tyske militære og tilnærmet 256 russiske krigsfanger på Knaben i krigsårene.
For mer informasjon om Knaben sin historie gjennom 200 år, se knaben.no eller YouTube film av omvisning i gruva og info om områdene rundt, inkl. Knaben 1.
Turbeskrivelse rundtur med stopp på Knaben I og Lille Knaben.
Hør intervju med direktør Krogh fortelle fra Knaben under krigen (krever avisen Agder abonnement)