PÅ JAKT ETTER FORNMINNER (før Vikingtiden)

Det finnes mange fornminner i Listerregionen, og noen av disse beskrives under.  I Hægebostad finnes Norges best bevarte tingsted som er lett tilgjengelig, også med rullestol. På Lista finnes helleristninger og ruiner etter gamle bosettinger. Langs kysten er det turløyper til gamle varder som ble brukt til varsling av fiendtlige skip langs kysten. Herfra kan man nyte panoramautsikt!

Tingvatn – Norges best bevarte tingsted

Historieinteresserte bør besøke Tingvatn i Hægebostad som regnes som Norges best bevarte tingsted. Her er ingen tursti, men i stedet er kulturminnene naturlig samlet på tunet like ved besøkssenteret ved riksvei 43. Her finnes tre runde sagnomsuste steinsettinger, et titals gravhauger, kultsted og flere bautasteiner. Historien her kan strekke seg tilbake et par tusen år! I en helg i mai måned arrangeres det et forseggjort Vikingting med demonstrasjoner, og deltakere og foredragsholdere fra hele Norge. Tingvatn er tilrettelagt for barnevogn og rullestol, både inne og ute i tunet. Det er informasjonstavler ved kulturminnene.

Grav- og tingsted I folketradisjonen er Tingvatn akkurat det som navnet sier at det er: et tingsted fra riktig gamle dager, fra den gang bøndene selv dømte på tinget. Mange steder, både i Norge og Sverige, kalles runde steinsettinger for «dommerringer», og det er sterk og levende tradisjon for at slike monument har vært benyttet i rettslige sammenhenger. På Tingvatn får tradisjonen støtte av de skriftlige kildene. I middelalderen var nemlig Tingvatn midtpunktet i Vats «tinghå». Vats eller Vatne var det gamle navnet på Tingvatn, og garden her var gjennom flere hundre år det rettslige sentrum i et innlandsdistrikt som foruten Hægebostad og Eiken, omfattet Bjelland og Grindheim. På vestsida av riksveien ligger selve gården Tingvatn, der tingstedet lå i middelalderen. Selve Tinghaugen er delvis ødelagt, men er synlig som et platå ned mot Lygnevannet. Mellom gravfeltet, som kalles «den gamle tingplassen», og gården Tingvatn ligger Galgebakken, som skal ha vært avrettingssted i gammel tid.

Skjelvarspranget; Historien om ungjenta Skjelva Steinringen i nordenden av feltet består av 7 reiste stein og har en diameter på 15 meter. Innenfor steinsettingen ligger en lav gravhaug. I 1890-årene ble det funnet ei branngrav i haugen. Anlegget går under flere navn: Sjusteinsringen, Skjelverspranget og Holmgangsringen. Fortellinga om den dødsdømte ungjenta Skjelva er knyttet til ringen. Hun skulle få slippe fra det med livet om hun klarte å hoppe fra stein til stein ringen rundt. Det heter seg at Skjelva klarte alle hoppene helt fram til det siste og avgjørende. Da falt hun mot den sjuende steinen og dødde. Avstanden mellom hver stein er 6 meter.

Ifølge boken «Farne Tider» (1923) var ungjenta Skjelva skyld i å ha tent på en av gårdene, og for å ha født et barn i hemmelighet som hun så drepte. Først våget ingen å vitne mot henne. Dette endret seg da en kone i huset som ble påtent drømte at hun så et barnelik i en ur ovenfor gården. Folk lette og fant liket. Nå ble Skjelva ført til Tingvatn. Nå var det opp til Gud å avgjøre hennes skjebne.

Like sør for Skjelvarspranget finnes en stor, rund steinlegging. Den bærer navnet Offerringen. Videre mot sør ligger Nisteinsringen, og kalles Dommerringen. Etter det folk vet å fortelle, tok dommerne sete på hver sin stein når de skulle dømme i rettssaker på tinget. Mellom Dommerringen og Skjelvarspranget står to parallelle rekker med reiste stein. Til sammen er det 11 stein her i dag, men det skal ha vært flere tidligere. Slike «gater» kjenner man ikke fra andre steder i Norge. Det er mulig at dette monumentet har hatt en litt annen form tidligere, og at stein har vært flyttet på i samarbeid med en utvidelse av den gamle daleveien som går like ved.

Teksten over er hentet fra nettsiden www.tingvatn.no/fornminne (22.12.2017).

 

Helleristninger og fruktbarhetssteiner på Lista

Et av Norges mest berømte helleristningsfelt ligger ved den gamle jernaldergården Penne på Lista. Helleristningene som er 3000 år gamle viser skipsfigurer, skålgroper og fotavtrykk. Det kan vitne om gamle virke- og bosettingsplasser. Det er også rester etter gammel hustuft fra folkevandringstiden. Gravhaugene og gårdsanlegget er fra jernalderen, og stein-gjerdene både fra eldre og nyere tid. På Lista finnes det også to fallos- eller pikksteiner som knyttes til fruktbarhetskult. Flere steder langs løypa er det satt ut informasjonsskilt. Fra Nordberg fort går det en tilrettelagt turvei ned gjennom den gamle jernaldergården Penne. Avstand 900 meter. Ønsker du en lengre tur kan du fortsette videre til sjøen ved Kjølleberg, og langs sjøen til Sausebakk og videre til Lista Fyr. Avstanden fra Nordberg Fort til Lista Fyr er litt over 5 km. Denne turen tar om lag 2 t og går gjennom beiteområder og på skogssti. Den første og den siste kilometeren går på grusvei.

Historie

Listalandet er et av Norges flotteste og mest intakte kulturlandskap. Blant Listas eldste gårder, med gamle navn som Stave, Vere, Penne og Hauge, ligger gravfeltet Sausebakk med fruktbarhetssymbolet Vanen.
Gravhaugene ved Sausebakk ligger iøynefallende plassert, alene ytterst mot havet. Haugene var et minnesmerker over de døde, samtidig som de markerte gårdens og slektens rikdom og sosiale posisjon. Det krevde tid og ressurser å bygge store gravhauger, og bare de mektigste menneskene ble hedret slik. Gravhaugene ved Sausebakk er datert til jernalderen. 
På Lista finnes to fallos- eller pikksteiner som knyttes til fruktbarhetskult. For fortidens mennesker var fruktbarhet svært viktig da fruktbar jord gav mat og overlevelsesgrunnlag. Den ene står på Nordberg og den andre er Vanen på Sausebakk. Vaner er i norrøn mytologi en gudslekt med fruktbarhetsguder som Njord, Frøy og Frøya. Njord var havets gud, som rådde over vinden og kunne stille stormer. Man blotet (Norrøn offerfest) til Njord for å sikre lykke på havet, trygg seilas og godt fiske. Steinen ble sannsynligvis reist i bronsealderen, kan hende for å hedre havguden Njord.
Mellom de to pikksteinene ligger helleristningsfeltet Penne. Som så mange steder på Lista finnes her mange skålgroper. Disse knyttes til ritualer for å fremme fruktbarhet. Området ved Sausebakk og Penne må antas å ha hatt en sentral rolle i bronsealderens fruktbarhetskult, knyttet til ritualer hvor man feiret livet og ofret til gudene for gode år.

Området Penne

Klatrer du opp på Jærberget og ser utover mot havet, har du tusener av års historie foran føttene dine. På berget er helleristninger fra bronsealderen (1800-500 f.kr). Ristningene fortalte historier om mennesker på ferd over havet. Det var handelsmenn som brakte med seg smykker, vakre klesstoffer, våpen og krydder. Nedenfor Jærberget ligger restene etter en gård fra folkevandringstid (400-550 e.Kr.). Steingjerder deler landskapet opp i teiger og vitner om tidligere tiders jordbruk. Videre vestover ligger Pennehuset, et typisk langhus fra kulturlandskapet på Lista, med sammenbygd hus og låve. Jærberget Helleristninger finnes ofte i tilknytning til god og dyrkbar jord. Feltet her ved Jærberget er det største på Lista med 25 skipsfigurer og 60-70 skålgroper. Ristningene har hatt stor symbolsk og religiøs betydning. I dag gir de oss et inntrykk av et velorganisert samfunn med tid og ressurser til å skaffe mat, bygge gravhauger og hugge helleristninger.

Jernaldergården

Ved Penne er det avdekket bosetningsspor og hustufter fra folkevandringstiden. Rundt langhusene har det vært dyrket mark. Rydningsrøysene viser at man har plukket bort stein fra åkeren for å lette dyrkingen. Fra langhuset har det gått en geil (vei/fegate) som har ledet dyrene til beite i utmarka. I innmarka, nær husene, ble de døde gravlagt i gravhauger.

Bygningsmiljøet

Karakteristisk for området er de mange langhusene, særpreget ved at uthus og innhus er bygd sammen. Denne byggeskikken har røtter tilbake til jernalderen, og Lista er et av få steder i Norge hvor tradisjonen har vært godt bevart. På Vest-Lista er flere gårder organisert i klyngetun på samme måte som i middelalderen. Omkring klyngetunene ligger innmarka.

Kilde: Informasjonstavle Vest-Agder-Fylke/Farsund Kommune

 

Varslingssystem på varder

«I gammel tid sto folk vakt på de beste utsiktsplassene langs kysten. Idet fiendlige skip nærmet seg, ble store bål tent for å varsle folk og mobilisere forsvaret. Den strategiske plasseringen gjør det lett å forstå hvorfor fjellet ble brukt til å sette opp veder. Skikken er gammel, kanskje hele 3000 år, og den ble meget viktig i forsvaret av landet vårt fra de første samlingskonger til Napoleonskrigene tidlig på 1800-tallet. I ufredstider ble det holdt vedevakt døgnet rundt. Legg merke til at det fra hver vede skulle være fri sikt til neste vedepunkt i begge retninger. Når alarmen gikk og bålet flammet opp, skulle straks nabovedene også tennes. Sagaen forteller at et varsel om krig på denne måten ble sendt fra lengst syd til nord i landet på sju dager»

Kilde: Boka boka «Oppdag Lister vol.1, s. 100»

Forslag til turer:

Vedefjellet i Lyngdal.

Hågåsen på Hidra

Kongeveien på Lista

Kongeveien ble etablert i 1770 for militærtransport, da farvannet utenfor ble vurdert som så farlig at det var sikrere å la soldatene marsjere på land enn å transportere dem i skip. Kongeveien er i dag et godt utgangspunkt for å oppleve flere av Listas kulturminner. Det er egen parkeringsplass og det er satt opp mange infoskilt i strekningen Lundegård, forbi Huseby, til veikryss nær Sverrehaug. Strekningen går på asfalt og grusvei. Det er ikke tilrettelagt for rullestol til de ulike historiske haugene eller til runesteinen.

Kongeveien

Den gamle kongeveien på Lista har vært i bruk langt tilbake i tid, først som ride- og kjerrevei, før den i 1770 ble anlagt som kjørevei – den første i Vest-Agder. Kongeveiene var hovedvei langs Sørlandskysten og det var fra gammelt av bøndene som hadde ansvaret for vedlikeholdet av disse. Opprinnelig gikk veien fra Farsund i øst og helt over til vestkysten av Lista. Kongeveien fulgte i store strekninger dagens veitrasè, noen steder er den delvis bevart og noen steder helt borte.

Gravhauger

Langs kongeveien ligger flere gravhauger fra bronsealderen (1800-500 f. Kr.). Mange av haugene har navn, som Sverrehaug, Svarthaug, Hauen a Albert, og Steglehaug. Geofysiske undersøkelser har påvist en mengde gravhauger i området. Mange av haugene forsvant allerede for flere hundre år siden, da god matjord og stein fra haugene ble brukt i gårdsdriften.

Steglehaug

Steglehaug er et gravminne fra bronsealderen. Navnet er fra senere tid, sannsynligvis fordi stedet har vært brukt til henrettelser. På første halvdel av 1600-tallet var det i hovedsak på kongsgårdene at folk ble henrettet. Steglehaug ble ødelagt av nazistene under 2. verdenskrig, men er i dag restaurert.

For mer informasjon om tidligere henrettelser med stegle/hjul

Lundegård Nordøst for gravfeltet lå den adelige setegården Lundegård. Her finnes bevart en gammel steinsatt, dyp brønn. Lokalt går brønnen for å ha tilhørt den adelige setegården. På stedet finnes og murrester etter eldre bygningsmasse bevart i plenen.

Lunde gravfelt På Lunde finnes et av Sør-Vestlandets mest monumentale og funnrike gravfelt fra eldre jernalder. Her er det gjort mange praktfunn fra yngre romertid (1-300 e.Kr.) og folkevandringstid (ca. 300-550 e.Kr.). Kvinnene som ble gravlagt her var utstyrt med spenner og nåler av bronse, sølv og gull, mens mennene bar våpen. I gravene ble det funnet hjemlig produserte leirkar, samt importerte romerske bronsekjeler, drikkehorn, gullringer og glass.

Runestein I tidlig middelalder har en deling funnet sted mellom dagens gårder Huseby og Lunde. Som et talende vitnesbyrd står en grensestein med runeinnskrift i gårdsgrensen ved Spannslåta. Runesteinen dateres til begynnelsen av 1100-tallet og er Norges eldste dokumenterte grensemerke.

Huseby Kongsgård Huseby er en gammel kongsgård, med røtter tilbake til før vikingtiden. Gården var kongelig administrasjonsgård i middelalderen, og etter tradisjonen residens for kongen på Agder. På 1300-tallet holdt høyststående embetsmenn hus her. Gården var i kongelig eie frem til 16-1700 tallet. Trappesteinen til driftsbygningen på gården skal være fra middelalderkirken på Huseby. Den skal ha blitt flyttet fra kirketomten til en husmannsplass, før den siden har blitt hentet tilbake til kongsgården.

Sagnet forteller at Dronning Åsa hadde tilholdssted på Huseby og at hennes sønn Halvdan Svarte vokste opp her. Inne på Husebytunet befinner Dronning Åsas ridestein seg. Tradisjon forteller at hun brukte denne steinen når hun skulle stige til hest. For mer informasjon om Halvdan Svarte, far av Harald Hårfagre.

Sydvest for Huseby lå det i middelalderen et kongelig kapell, Sancti Laurentis de Lista. St. Laurentius kirken ble sannsynligvis reist en gang på 1100-tallet, og nedlagt like etter reformasjonen i 1537. Murene fra kapellet ble gravd frem av Andreas Stray i 1920 og senere glemt. Geofysiske undersøkelser har lokalisert kapellet og den tilhørende kirkegården til utkanten av hagen på Huseby.

For mer informasjon om kapellet og Huseby Kongsgård

Informasjonen over er hentet fra infotavlen til Vest-Agder-Fylkeskommune (2017).