PADLING I KAPERNES FARVANN

Sjørøvere har vært et yndig tema innenfor populærkulturen i en årrekke. Her på Sørlandet var det kapertid i årene 1807-1814, altså under Napoleonskrigen. En kaper – i motsetning til en pirat, hadde tillatelse fra staten til å delta i sjøkrig ved å gå om bord i fiendens handelsfartøy. Utbyttet ble solgt på offentlig auksjon og verdien tilfalt kaper og mannskap. I Loshavn og Eikvåg var det mye aktivitet, og deler av historien ble gjenfortalt litterært i en populær roman for hundre år siden.

Kaperhuset til høyre. Foto: Marianne Haugland

Begrepsavklaring:

Kaper: Privateid væpnet skip som gjennom sin kaptein hadde tillatelse av staten til å delta i sjøkrig.
Kaperbrev: En tillatelse fra staten til å borde fiendens handelsfartøy. Kaperreglement: Vilkår som framkom i kaperbrevet.
Kapergast: Er betegnelsen på menige mannskap i det norske Sjøforsvaret.
Priseretten: En særdomstol som avgjorde om skip og last var lovlig prise.
Prise: Handelsfartøy og last som tas som krigsbytte. Byttet ble solgt på offentlig auksjon. Verdien tilfalt kaper og mannskap.
Reder: Skipsreder er betegnelsen på personer som eier og driver handelsfartøy.
Napoleonskrig: Sjuårig krig der Danmark-Norge allierte seg med Napoleon og gikk til krig mot Sverige og England. Tap av krigen førte til at Danmark gav Norge til Sverige som krigsutbytte.

Lokale kaperskuter inspirerte forfatter

I alt syv kaperskuter hadde sin redere i Loshavn og Eikvåg. Skutene inndrog tilsammen 37 priser.

Skuta «Veiviseren» var uten tvil i særklasse blant kaperne fra uthavnene, og med hele 23 priser ble den også Norgesmester i antall priser. Den Veivisende Paquet er nok likevel den mest berømte. Dette har nok sammenheng med at kapteinen, Knut Ellingsen, og skipet, figurerte i den norske forfatteren og sjømannen Constantius Floods romaner fra utgangen av 1800-tallet. Bøkene omhandlet kapertiden. Ellingsen ble både gjennom tradisjonen, og gjennom Floods bøker den store folkehelten.

Mange lokale skuter deltok i kaperiet, og flere fikk et heller magert utbytte. Derimot var det fem kaperskippere fra området som ble utnevnt «Dannebrogsmenn» for sin innsats under krigen. Det er den høyeste militære utmerkelse man kan få og var dermed en stor bragd.

Kilde: Loshavnsidene (27.10.2017).

Kaperhuset (Sundtehuset) i Loshavn

Sundtehuset, også kalt Kaperhuset, har fasade mot havna ved enden av Rv664 som går mellom Lunde og Loshavn. Den staselige toetasjes bygningen på høye kjellermurer med en stor brygge framfor, er et blikkfang i havna. I Loshavn er for øvrig et godt bevart eldre bygningsmiljø med flere hus fra 1700- og 1800-tallet. Huset som er oppført i 1812 vitner ved sin størrelse og mange fine bygningsmessige detaljer, både i eksteriør og interiør, om at kaperkaptein Tønnes Tønnesen må ha vært en meget velstående mann. Huset kalles i dag også for Sundtehuset etter familien som har eid det siden 1951.

Kilde: Riksantikvaren

Om kapertiden i Lister og hjelp til fattigfolket

Historien under er skrevet av Arthur Danielsen jr. og blir presentert på Loshavnsidene.

I 1807 var Europa i krig. Den brutale og hensynsløse kampen som ble utspilt mellom Frankrike og England, skulle få store konsekvenser for folk i Loshavn.

En engelsk flåteavdeling dro den 16. august 1807 i dypeste hemmelighet på et tokt. Mannskapene ombord trodde først at det dreide seg om en ekspedisjon til Portugal, men i stedet dro de til København – og bombarderte byen. Deretter ranet de regelrett med seg den dansk-norske handelsflåten som bytte. Målet var å hindre at denne flåten skulle komme under Napoleons kommando. I alt 60 skip ble tatt, og Danmark/Norge var med dette på Napoleons side i krig mot England.

På Sørlandet ble mange skuter utrustet til å jakte på engelske handelsskip i Skagerrak og Nordsjøen. Kronprins Fredrik, som ikke ble konge før i 1808, men som var den reelle politiske lederen, ga tidlig stiftamtmennene myndighet til å utstede kaperbrev. I Loshavn og Eikvåg hadde de som tidligere var gått sammen om å kjøpe losfartøy blitt kaperredere, kaperkapteiner og kapergaster. Slik velstand skal kaperiet ha skapt i Loshavn at det blir sagt man brukte silketøy til hverdags, og strødde sukker på gulvet i stedet for sand når det ble invitert til dansefest. Kapervirksomheten gjorde krigsårene 1807-1814 til en tid med betydelig velstandsøkning for en del folk i Loshavn. En liten del av overskuddet av kapervirksomheten gikk til fattige.

Kaperførerne hadde også et sosialt sinnelag: Etter krigsutbruddet hadde det skjedd en forverring i økonomien til Farsunds fattigvesen. Nøden hadde blitt større, og gode skatteytere forsvant som følge av krigen. Budsjettet for fattigkassen ble i 1809 gjort opp med et underskudd på 39 riksdaler. En appell ble sendt til kaperskipperne i Loshavn og Eikvåg om å «.. viise Velgiørenhed mod Sognets Fattige».

Den 30. januar 1809 kom dette svarbrev fra kapteinene og rederne, Reinert og Jonas Jonassen, John og Tønnes Jansen, Christen T. Olsen og Tønnes Tønnesen:

«I anledning af deres Velædelheders Paamindelse om de Fattige, da ere vi med god Villie tilsinds at meddele de Fattige 1 Procent af alle Priser, hvoraf det Halve betales Fattigkommisjonen, og det andre Halve uddele vi selv til de Nærmeste og meest Nødlidende; eller og den hele Summa til et Huus for Ophold og Industrie for Huusarme og Arbeidsomme Fattige».

De neste årene tjente fattigvesenet godt på kapervirksomheten. I 1810 kom det inn 1016 riksdaler i donasjoner, i 1812 1507 riksdaler. Farsund fattigvesens samlede utgifter var i 1808 på 260 riksdaler.

Forslag til padlerute: Paradisbukta til Lomsesanden.

Sidekart