KONGEVEIEN PÅ LISTA

Kongeveien ble etablert i 1770 for militærtransport, da farvannet utenfor ble vurdert som så farlig at det var sikrere å la soldatene marsjere på land enn å transportere dem i skip.

Kongeveien er i dag et godt utgangspunkt for å oppleve flere av Listas kulturminner. Det er egen parkeringsplass og det er satt opp mange infoskilt i strekningen Lundegård, forbi Huseby, til veikryss nær Sverrehaug. Strekningen går på asfalt og grusvei. Det er ikke tilrettelagt for rullestol etc til de ulike historiske haugene eller til runesteinen. Den historiske veien på Lista har vært i bruk langt tilbake i tid, først som ride- og kjerrevei, før den i 1770 ble anlagt som kjørevei – den første i Vest-Agder. Kongeveiene var hovedvei langs Sørlandskysten og det var fra gammelt av bøndene som hadde ansvaret for vedlikeholdet av disse. Opprinnelig gikk veien fra Farsund i øst og helt over til vestkysten av Lista. Kongeveien fulgte i store strekninger dagens veitrasè, noen steder er den delvis bevart og noen steder helt borte.

Gravhauger

Langs kongeveien ligger flere gravhauger fra bronsealderen (1800-500 f. Kr.). Mange av haugene har navn, som Sverrehaug, Svarthaug, Hauen a Albert, og Steglehaug. Geofysiske undersøkelser har påvist en mengde gravhauger i området. Mange av haugene forsvant allerede for flere hundre år siden, da god matjord og stein fra haugene ble brukt i gårdsdriften.

Steglehaug

Steglehaug er et gravminne fra bronsealderen. Navnet er fra senere tid, sannsynligvis fordi stedet har vært brukt til henrettelser. På første halvdel av 1600-tallet var det i hovedsak på kongsgårdene at folk ble henrettet. Steglehaug ble ødelagt av nazistene under 2. verdenskrig, men er i dag restaurert.

Runestein

I tidlig middelalder har en deling funnet sted mellom dagens gårder Huseby og Lunde. Som et talende vitnesbyrd står en grensestein med runeinnskrift i gårdsgrensen ved Spannslåta. Runesteinen dateres til begynnelsen av 1100-tallet og er Norges eldste dokumenterte grensemerke.

Lundegård

Nordøst for gravfeltet lå den adelige setegården Lundegård. Her finnes bevart en gammel steinsatt, dyp brønn. Lokalt går brønnen for å ha tilhørt den adelige setegården. På stedet finnes og murrester etter eldre bygningsmasse bevart i plenen. Lunde gravfelt På Lunde finnes et av Sør-Vestlandets mest monumentale og funnrike gravfelt fra eldre jernalder. Her er det gjort mange praktfunn fra yngre romertid (1-300 e.Kr.) og folkevandringstid (ca. 300-550 e.Kr.). Kvinnene som ble gravlagt her var utstyrt med spenner og nåler av bronse, sølv og gull, mens mennene bar våpen. I gravene ble det funnet hjemlig produserte leirkar, samt importerte romerske bronsekjeler, drikkehorn, gullringer og glass.

Huseby Kongsgård

Huseby er en gammel kongsgård, med røtter tilbake til før vikingtiden. Gården var kongelig administrasjonsgård i middelalderen, og etter tradisjonen residens for kongen på Agder. På 1300-tallet holdt høyststående embetsmenn hus her. Gården var i kongelig eie frem til 16-1700 tallet. Trappesteinen til driftsbygningen på gården skal være fra middelalderkirken på Huseby. 

Den skal ha blitt flyttet fra kirketomten til en husmannsplass, før den siden har blitt hentet tilbake til kongsgården.

Sagnet forteller at Dronning Åsa hadde tilholdssted på Huseby og at hennes sønn Halvdan Svarte (far av Harald Hårfagre) vokste opp her. Inne på Husebytunet befinner Dronning Åsas ridestein seg. Tradisjon forteller at hun brukte denne steinen når hun skulle stige til hest.

Sydvest for Huseby lå det i middelalderen et kongelig kapell, Sancti Laurentis de Lista. St. Laurentius kirken ble sannsynligvis reist en gang på 1100-tallet, og nedlagt like etter reformasjonen i 1537. Murene fra kapellet ble gravd frem av Andreas Stray i 1920 og senere glemt. Geofysiske undersøkelser har lokalisert kapellet og den tilhørende kirkegården til utkanten av hagen på Huseby.

Informasjonen over er hentet fra infotavlen til Vest-Agder-Fylkeskommune (2017).

Sidekart